Hvor mye skal vernes?

I Ringerikes blad den 03. juni forteller Fylkesmannens miljøvernavd. om de nye verneplanene for Tyrifjorden og omliggende vannveier. De spør: Hvor mye skal vernes?

Før jeg kommenterer dette vil jeg rette oppmerksomheten ett år tilbake i tid. Stedet er Sandtangen, der Storelva renner ut i Tryrifjorden. Det er 10. juni, over 30 grader i lufta og badevannet er behagelig. Folk koser seg i sanden, små barn leker i vannet og endelig er man kvitt en tyngende vinter. Idyll!
Dessverre! Dette er faktisk ikke lov! Politiet ankommer med båt og to mann og bryskt informerer om at neste gang de finner oss her, vil vi bli bøtelagt for å befinne oss innenfor verneområdet. Det er ikke lov å oppholde seg på området, ikke lov å fotografere, ikke lov å campere (solseng er det samme som camping), stort sett er det meste forbudt. En småbåt med avslått og oppheist motor er motorferdsel, i hht fylkesmannen, selv når den padles iland. Men vi slipper bot denne gangen...!

Mye har skjedd siden noen fugleentusiaster fikk med seg fylkesmannen og EU om å verne en del av Tyrifjordområdet. Averøya naturreservat ble etablert, nærmest uten protester og innsigelser i 1985. Interessen for båtliv har endret seg siden den gang, hvor fiske var det eneste man drev med på fjorden i båt. Moderne mennesker har en litt annen tilnærming til båt- og strandlivet i dag, og konflikter oppstår.

Dessverre er Sandtangen det eneste stedet som kan brukes til familierekreasjon fra småbåter for folk i Hønefossområdet. En lumsk fjord med store bølger, vind som slippes ut av en sekk og lange transportetapper for å komme til badevannet er noen av argumentene mot å ta med barn på leting etter "ikke-vernede" eller "ikke-kommersielle" strender i Tyrifjorden. Folk kan ferdes trygt på elven helt fra byen og gå iland på flott sand, rett utenfor stuedøra. Dette er også enda mer aktualisert etter den flotte jobben som entusiaster i byen vår har gjort, for å rydde elva og gjøre den farbar for alle! Jeg har derfor, på vegne av fjordens småbåtfolk, fremmet innsigelser til ny verneplan, samt til de nye forskriftene for de gamle områdene. I min høringsuttalelse har jeg fremmet forslag om at 5 meter av strandlinjen skal kunne benyttes av båtfolk, familier og andre som trenger å lade batteriene etter en lang vinter. 5 meter er nok for å få plass i sanden og folk må selvfølgelig oppføre seg pent på området. Dette er et kompromiss som alle parter bør kunne godta.

Vår lokale ornitologiske forening sier følgende om fuglelivet ved Sandtangen:

"Den eneste arten som har gjort hekkeforsøk på Sandtangen-øyene de siste 20 årene er fiskemåke."

De andre artene foreningen nevner er ikke på noen "rødliste", meg bekjent. De hekker uansett andre steder, f. eks. ved havet. På bakgrunn av dette stiller jeg spørsmålstegn ved sannhetsgehalten i at Tyrifjorden er "internasjonalt viktig" for fugl (fiskemåker), eller om dette mest handler om en form for fuglefundamentalisme, som kanskje har gått for langt?
I lys av dette; er da enda mer vern veien å gå, eller bør man finne moderne løsninger for sameksistens mellom fugl og mennesker i de gamle områdene, før man går hodeløst inn i nye verneplaner?
Jeg har med meg mange småbåteiere og solhungrige familiefolk på dette. Vi har mulighet til å si ifra om dette nå, før saken ender med Ramsar- status, noe som pulveriserer lokalpolitisk råderett over områdene.

Vi sier et rungende nei til vern av nye områder! Vern vil sperre av den beste delen av fjorden for vannski og tubekjøring. I tillegg: En ny forskrift for de gamle områdene må inneholde mulighet for å kunne gå iland og nyte solen og badelivet uten å bli bøtelagt! Det betyr at 5 meter av strandlinjen ved Sandtangen må i forskrifts form gis unntak fra vernereglene, til beste for befolkningen.

Vennlig hilsen

Trygve Medhus
Småbåteier.

Har du reaksjoner til dette leserinnlegget? Send dette til post@tyrifjorden.no

Tilbake til artikkelarkivet